Forbedringstiltak netthandelen.no

Presentasjon av forbedringstiltak netthandelen.no
Powerpoint Presentasjon netthandelen

Med nye tiltak skal vi sørge for å få flere besøk, flere kunder og øke verdien av hver kunde.

Mister vi kunden i det øyeblikk de må registrere konto?
Når nye kunder ønsker å være med i budrunden må de gjennom et langt registreringsskjema, dette skjemaet flytter kunden vekk fra bud bildet. Fra brukerstatistikker vet vi at 75 % av kundene forsvinner i denne prosessen. Dersom man blir ”ledet bort” fra siden, kan nye brukere miste interessen for å by. Her kan vi sette inn tiltak slik at det blir lettere for kunden å by. Når kunden trykker på for og by skal det komme opp et pop-up vindu som sier logg inn her eller hurtigregistrering. Hurtigregistreringen skal da bare bestå av at kunden må registrere navn, telefon og e-postadresse.

Et annet tiltak som er viktig å få på plass er at kunden velge påloggingen med Bankid.
Bankid er en rask og sikker innloggingsmetode for både kundene og oss. Kundene slipper å registrere seg da de allerede er registrert som bruker i bankid. Kunden kan samtidig umiddelbart betale varen og vi kan sende varen samme dag. Dette vil være med å øke kundetilfredsheten. Samtidig er det en mye større sikkerhet for oss i kampen mot useriøse brukere. Bankid er en sikker underskrift på nett.
Bankid er en tjeneste i sterk vekst med pr. dag dato ca 2,850 mill aktive brukere. Tallet her vil vokse da de for eksempel har tegnet avtale med offentlige instanser, blant annet Altinn. Det er enkelt å logge inn med og de fleste kundene er fortrolig med bruken av tjenesten. Flere kunder har også tilknyttet seg bankid på mobil som gjør det blir mere tilgjengelig. Ved å inngå en avtale med Bankid kan vi ha denne tjenesten fort oppe å kjøre.
Når registrering eller pålogging gjøres i pop-up vinduet så er kunden straks tilbake til gjenstanden de ønsker å by på i stede for som nå da kunden blir dirigert bort fra siden.
Hvis kunden ikke rekker auksjonen på grunn av påloggingstid skal kunden automatisk bli videresendt til neste budrunde på produktet med beskjed: Beklager, du rakk ikke denne runden men her kan du være med på neste auksjon på samme produkt.
Facebook knappen på websiden
Hvordan gjøre det enklere for kunden? Vi må utnytte de sosiale mekanismene.
Liker knappen til facebook må få bedre synlighet. Den er alt for langt nede på siden og det er sannsynlig at ikke alle kunder ”scroller” seg nedover sidene men holder seg i den delen som er synlig uten ”scrolling”.
Facebook ikonet må stå på den øverstdelen av siden der den er lett synlig, den kan følges av teksten: Like oss på facebook.
Ved at liker knappen får bedre synlighet er det lettere for de som er inne på websidene våres å trykke “Liker”
Får de som går helt nederst på siden bør det være en knapp som heter til toppen, så kunden rask kan komme seg øverst på siden igjen.
Øke aktiviteten på facebook
Facebook er en viktig kilde til både å få nye kunder, få flere besøk på websidene og at vi øker verdien på kundene våres. Vi skal fortsette med å oppdatere facebook sidene daglig med informasjon om ulike produkter, og vi vil ha aktive fans. Derfor skal det hver dag sendes ut et bilde med beskrivelse av produktet i spørsmålsform:
– Kunne du tenke deg denne genseren?
– Har denne jakken farger du liker?
– Har brukt for denne personvekten?
– Er dette speilet noe du kunne ønske deg?
– Er dette trådløse høytalersettet nyttig for deg?
– Etc.
Dette er for å få i gang meningsutvekslinger og diskusjoner for å øke aktiviteten. Når noe kommer i spørsmålsform er det lettere å kommentere, og kommentarene til fansen vil bli synlig på deres profil.
For å øke aktiviteten ytterligere skal vi lage Quiz, spørreundersøkelser og enkle konkurranser som holder seg innen for det som facebook mener er akseptabelt.

Nyhetsbrev og e-post
Nyhetsbrev er en effektiv måte å få kontakt med kundene på og den er med å øke aktiviteten.
Det skal sendes ut en personalisert e-post til alle nye kunder som nettopp har mottatt varer. Den skal bestå av enkel tekst i spørsmålsform og gode lenker.
Hei ”kundenavn”
Du har nettopp mottatt din første vare fra netthandelen.no. Er dette i samsvar med dine forventninger?
Ved at du svare på tre spørsmål vil vi som takk for hjelpen sende deg en lue fra Brandsdal.
Var det enkelt å logge seg på? Ja Nei,
Er du for nøyd med varen? Ja Nei
Kan du tenke deg og handle med oss en annen gang? Ja Nei
Kommentarfelt der kunden kan komme med sine egne kommentarer hvis ønskelig.
Her skal det være en direkte link til facebook siden, Lik oss og del oss på facebook.
Ønsker du å motta nyhetsbrev fra oss?
En knapp direkte til websidene for ønske om påmelding til nyhetsbrev.
Her har du mulighet til å bli med i en trekning av en jakke
Påmelding til nyhetsbrevet skal inneholde valgmuligheter for hvilke produkter de ønsker å motta nyhetsbrev om. Dette for å få en mer målrettet reklame ut til kunden. Kunden vil ikke føle det som spam så lenge de mottar nyhetsbrev som de har stor interesse av å følge.
Ønsker du i fremtiden og motta nyhetsbrev om de ulike produktene:
o Alle produkter
o Verktøy & garasje
o Tur & fridtid
o Elektronikk
o Hjem
o Hage
o Bil & båt
o Klær & sko
o Ingen
Når kunden har gjort et valg kommer det opp en side med takk for at du har gjort et valg og ber dem gjerne følge netthandelen.no på facebook der det hele tiden vil komme nyheter, konkurranser og quiz.

Analysere alle nye aktiviteter
Tiltakene på både nettsidene, facebook og nyhetsbrevene skal hele tiden analyseres ved å bruke analyseverktøy.
Vi skal analysere, evaluere, korrigere og endre strategi i henhold de svar analysene gir.
Ved å måle effektene kan vi jobbe mer med de tiltak som gir resultater og mindre med de som ikke gir ønsket effekt.
Resultatene vi ønsker er å få flere besøk, flere kunder og øke verdien av hver kunde.

Fakta opplysninger og inspirasjon har jeg hentet fra boka ” Digitale økonomien av Arne Krokan” samt

NKS nettstudier for Digitalmarkedsføring http://www.nks.no/

http://stammen.no/sosiale-medier/den-perfekte-facebook-strategi

http://www.forskningsparken.no/StartupGuiden/Foredrag/Slik-lager-du-en-Facebook-strategi-for-ditt-selskap/

https://www.bankid.no/Presse-og-nyheter/Nyhetsarkiv/2005/Kraftig-vekst-i-bruken-av-nettbank/

http://stammen.no/webstrategi/webstrategi-hva-skal-din-bedrift-gjore-pa-nett

 

Starte nettbutikk av ebøker

 

Hva ville jeg gjort hvis jeg skulle laget en nettbokhandel?

Ideen

Ved nettbokhandel ønsker vi å kunne selge bøker på nett på en enkel og grei måte for våre kunder. For å få til dette må vi få opp en web side som både forteller om bøkene samt at det er knyttet til en løsning slik at det er lett for kundene og bestille bøkene.

Ved å tilknytte oss ulike aktører/ mekanismer innen for internett skal vi tilby våre tjenester og hele tiden jobbe for å øke kundemassene og synligheten på web. Målet er å nå ut til så mange som mulig på kortest mulig tid.

Kundene skal ha lyst til å velge oss for de vi har den beste bestillingsløsningen, det beste utvalget til konkurransedyktig pris. Vi må ta gode strategiske valg for å skape konkurransefordeler.

Hva finnes allerede?

I dette segmentet er det mange aktører. De største på verdensbasis er Amazon, her hjemme er det mange aktører blant annet bokkilden og Ark. Det at jeg nevner disse blant alle de andre som finnes der ute er fordi de har satset også en del på e-bøker, noe jeg tror det blir mer og mer av inn i fremtiden. Det finnes også reine e-bok handlere sånn som blant annet digitalbok.no som er godt synlig og en som jeg tilfeldigvis fant ebok.no som det ikke finnes et eneste treff på de første sidene i google søk når jeg brukte ebøker som søkeord.

Videre ser det ut til at flere av de store internett bokhandlerne er i ferd med å lansere salg av digitale bøker. Se her

På sikt vil nok også prisene på digitale bøker gå ned. Det er nå en unaturlig høy pris på disse når man tenker på at kostnadene har blitt redusert betraktelig. Ser man på distribusjon er transaksjonskostnaden lik null.

Prisen på e-bøker vil etter hvert bli redusert. Det er i utgangspunktet ingen kostnader med distribusjonen etter at boken først er digitalisert.

Hvordan kan vi bli bedre?

Ved å få flere brukere senkes transaksjonskostnadene. Dette fører igjen øker utbytte. Da får vi den effekten som kalles ”increasing returns”.

E-bøker består kun av bits så når de selges er de ”uberørt av menneskehender”. Kundene gjør alt selv som bestilling, betaling og distribusjon.

For å skape nettverkseffekter skal vi være aktive innen for facebook, la informasjonen spre seg fra person til person gjennom de sosiale nettverk. Søke om å få oppmerksomhet fra bloggere som skriver bokanmeldelser ved at de kan få en link til vår nettside og de ha en link til våre sider. Skrive egne blogger om bokanmeldelser og nyheter med lenker til aktuelle sider. Se facebook strategi her. Eller denne her

Ulike tiltak for å utvide e-post databasen slik at markedsføringen kan bli mer direkte.

For å få inn flere e-poster kan vi lage en konkurranse på våre facebook sider. Lager en link fra hjemmesiden til facebook siden med konkurranse. Ved enkelt å legge igjen e-post adressen er de med i trekning av e-bøker.

Bli bedre ved å registrere hva du leser og komme med anbefalinger på hva andre leser i samme kategori som deg. Mer direkte rettet markedsføring innen for dine interesser, alder, kjønn, sivilstatus og bosted (demografi).

Få til en bra søkemotor optimalisering. Der fokuset er på at godt innhold i websiden skal være bra, at den er teknisk riktig (riktige kodinger). Lenker til sosiale medier, og lenker ut til andre.

Skaper en konvergens, aktørene blir mer og mer like og de kjemper om de samme kundene. Det gjelder å være unik, helst først ute med en markedsøring ide.

Annonsere i Google’s nettleser, som er den største her til lands. Bruke gode og relaterte Adwords slik at vi kommer frem når kunden søker på relaterte søkeord (bok, e-bok etc.).

Kjøpe banner annonser på relaterte internettsteder og relevante bloggere.  For eksempel her

Hele tiden søke å analysere hva kundene ser etter når de kommer til oss. Analysere slik at de fleste klikk på siden fører til kjøp. Bruke webanalyse verktøy som er tilgjengelig.

Hva må til for å få til dette?

For å kunne gjennomføre dette er jeg nødt til å ha tak i en dyktig webutvikler, slik at det blir en god, oversiktelig og brukervennlig side med nettbutikk og betalingstjeneste.

Det finnes også flere ferdigløsninger som blant annet er knyttet opp til økonomisystemer. Denne her for eksempel, ser flott ut http://www.uninettbutikk.no/priser

Det finnes også en del gratis tjenester og noen av disse er listet opp her. Tips for start kan du få her.

Hvor store kostnadene blir for å gjennomføre dette er helt avhengig av hvor mye jeg selv kan gjøre. Det finnes utallig opplysninger og oppskrifter som kan være til stor hjelp og ikke krever så mye webteknisk innsikt.

Det er viktig å komme i gang raskt, så selv om ikke alle detaljer er på plass så bare få det i gang. Websiden kan videreutvikles senere.

Fra ide til lansering.

I følge Jack Welch, er evnen til å lære, og raskt omdanne læring til handling – er den ultimate konkurransefordel. Strategi er en evolusjon av en ide over tid hvor forutsetningene og situasjonene endrer seg hele tiden. ”Velg en retning og impliminter som et helvete” (Jack Welch og Karl Philip Lunde). WebMarketingMatrix

Hva er hindringene?

Det som er vanskelig med å starte en e-bok handel på nett er at det allerede er mange aktører der ute.

De har bra nettbutikker og en del av dem er gode markedsførere.

Biblioteket har også startet med utlån av e-bøker. Dette kan nok ha en effekt for salget. Utrolig lett å gå innom biblioteket når du sitter hjemme i sofaen, du trenger ikke stresse med å tenke på å få levert boka i tide.

Så kanskje det ikke er nettbokhandel jeg bør starte med allikevel?

Flere kunder med e-post markedsføring

Jeg vil drive med e-post markedsføring. Etter å ha fulgt forelesningene og nettsidene til NKS og Karl Philip Lunde er jeg inspirert til å kjøre på med e-postmarkedsføring.

Motivet mitt for å ta dette kurset var at jeg skulle få nok poeng til autorisasjon for regnskapsfører, men nå er jeg ikke sikker lenger. Digital markedsføring frister mer  🙂

Det er flere måter å bruke e-postmarkedsføring og det finnes flere ulike systemer med mange ulike muligheter. Systemene har både fordeler og ulemper. Det gjelder å finne det systemet som er best egnet for deg og din bedrift.

Vi kan sende et vanlig nyhetsbrev til en e-postliste

Her er en aktør som kan brukes.

Det finnes programmer som gjør at man kan masseutsende personaliserte e-poster. Der flettes for eksempel inn navnet på e-postmottakeren inn i informasjonen.

Det kan sendes ut e-post i henhold til avansert personalisering, da er det gjort en analyse av kunde databasen som forteller hva kunden har handlet før. Har du spesielle interesser eller for eksempel liker bestemte bøker kan firmaet legge på en egen remarketing kode på profilen din slik at du mottar mer relevant og målrettet reklame.

Det sendes transaksjons e-poster. Det vil si at så for en har bestilt noe så får en svar epost med bekreftelse på bestilte vare eller tjeneste.

«Remarketing» brukes når du vil nå kunder som tidligere har vært og besøkt nettsidene dine.

Facebook bruker remarketing, innhenter Data om deg og din adferd som de bruker for å sende e-post. Du kan bruke remarketing for å markedsføre deg til kunder som allerede har registrert seg i din database.

Jeg selv er en ivrig bruker av e-bøker og har bestilt flere av bøkene via Ark.no. De sender meg ofte nyhetsbrev etter at jeg ble registrert. Og når nyhetsbrevene er interessante for det jeg liker går jeg ofte inn og leser anmeldelsen på bøkene som også flere ganger har ent opp i kjøp.

De kunne blitt enda bedre ved og ”huske” de bøkene innenfor de sjangrene jeg liker og sendt meg nyhetsbrev som var relatert til det jeg likte.

E-post markedsføring er en rimelig måte og utfør markedsføring på og kan raskt nå ut til mange. Tips til strategi kan du finne her.

Det er da viktig å ha en oppdatert epost adresselister som er relevant til de nyhetsbrev som skal sendes ut. Og ikke minst for hvor mange du har på denne listen. En kan gå målrettet frem for å få listen til å vokse.

Ha gode overskrifter slik at flest mulig åpner mailen fra deg. Ha en god tekst med link til nettsidene slik at de ønsker å besøke disse.

Jeg fører regnskapet for en butikk som driver salg av båtutstyr og jeg tenker. Nå er det på tide å få fart på båtutstyr salget i vinter halvåret der inntjeningen er lav og likviditeten likeså. Etter å ha fulgt forelesningene og nettsidene til NKS og Karl Philip Lunde er jeg klar for å kjøre på med epostmarkedsføring.

Jeg vet vi allerede har en brukbar kundedatabase med epostadresser. Men for å øke denne kundedatabasen ytterligere vil jeg få laget en konkurranse der kundene kan legge igjen sin e-post adressere. Så kan vi ha en gevinst som en heldig vinner kan vinne ved trekning av epostadressen. Kanskje også få de til å krysse av for ønske av tilsendt nyhetsbrev.

Dernest kunne vi kjørt epost brev gjennom helle året. På våren kunne vi hatt som gikk på klargjøring av båt. I løpet av sommeren ekstrautstyr. Når høsten kommer kan vi ha nyhetsbrev med både fiske- og opplagsutstyr. I de månedene som er de stilleste kunne vi kanskje før nyttår ha reduserte/ rabaterte priser på klær og elektronisk utstyr. Dette kunne være annonsert som julegaver.

Når januar og februar kommer har sola snudd å det er bare å komme i gang med planlegging av  klargjøring av båten samt oppgradere båten interiørmessig og teknisk.

Langs veien vil jeg bruke analyseverktøy for å se hvordan responsen er på dette. Se hvilke nyhetsbrev med spesifikke produkter som slår best an.

Det er viktig for oss å få kunder til butikken da vi er en franchise butikk og slaginntekter via nettbutikk ikke blir godskrevet oss.

Men vi har en egen faceboock side som vi kan jobbe en del mer med.

Kanskje også få noen av de store leverandørene til å komme og ha et lite fagseminar. Kunden kan spørre fagperson om produktet. Få veiledning og råd.

Så er det bare å komme i gang.

Bankenes transaksjonskostnader

Elektroniske tjenester har bidratt til å senke bankenes transaksjonskostnader

Elektroniske tjenester er med på å endre samfunnet. Vi kan bare se på hva bankene har gjort med vår måte å betale på og hvordan det har senket bankenes kostnader. Bankens historie kan du lese her.

Innføring av minibanker var kanskje det mest revolusjonerende sett fra bankkundenes side. Før minibankene kom var det ikke betalingsterminaler i butikker, restauranter og lignende. Alt ble betalt kontant eller med sjekk. Mange brukte heller ikke sjekk, og for dem var det nødvendig å ta ut penger i bankens åpningstid. Når jeg forteller barna mine om dette stiller de seg like uforstående til det som til at det en gang kun var sort / hvitt TV.

Innføring av betalingsterminale på de fleste steder som selger varer og tjenester til privatpersoner, endret hverdagen m.h.t. kontanter og sjekker for folk flest. Nå kan det være et problem når noen ringer på for å selge lodd til inntekt for idrettslaget. Har vi kontanter hjemme? En stor fordel med og ikke å ha store kontantbeløp hjemme er for eldre personer. Før betalingskort og betalingsterminaler, var det vanlig at eldre personer hentet pensjonen sin i banker eller postkontoret og oppbevarte store beløp hjemme. Ran av eldre rett etter pensjonsutbetaling var vanlig. En kampanje ovenfor eldre har gjort at dette er mindre vanlig nå, og antall slike ran er sterkt redusert.

Betaling av regninger

Når det kommer til betaling av regninger har det også skjedd mye. Jeg kan huske at vi måtte gå i bank for å få betalt regningene. Der var det en bankfunksjonær som mottok giroen og sørget for at dette ble betalt og beløpet trukket fra konto. Så kom Brevgiro som gjorde det enklere for de fleste kundene. Det var ikke lengre nødvendig og ”å rekke banken før 15:00” – betaling tar vi hjemmefra og poster konvolutten i nærmeste postkasse. Geografiske bosted, langt fra en bankfilial var ikke problemene lengre.

Senere kom Telebank som tilbød noen flere tjenester, som tilgang til saldo osv.

Den neste store endringen for kundene var innføring av Nettbank. Nettbank er en fellesbetegnelse på banktjenester som utføres via terminal knyttet til internett (PC, Laptop, nettbrett, mobiltelefon). De aller fleste bankene i Norge tilbyr dette til sine kunder i dag. Dette har igjen ført tilstore omlegginger i driftsstrukturen til bankene.

Mer om effektivitet i det norske betalingssystemet kan du lese her.

Vi kan på mange måter si at bankene har out-source oppgavene til kundene og teknologien har gjort dette mulig via nettbank. Dette er også tidsbesparende og mer fleksibelt for kundene samt at de ikke lenger er avhengig av de geografiske avstandene. Nettbanken kan brukes uavhengig av hvor du befinner deg bare du har tilgang til internett.

Før var det mange ansatte i bankene for at vi skulle kunne få ut penger for å betale mat og andre kjøpsvarer. Det var også vanlig å bruke sjekk som betalingsmiddel. For å kunne innløse sjekkene måtte en gå i banken og de kunne trekke beløpet av sjekk utsteders konto.   I dag bruker de fleste bankkort eller eventuelt tar ut penger fra minibanker eller butikk. Pengene ble først satt inn i bank av arbeidsgiver, nå går de direkte i nettbank og beløpet blir overført konto.

Endring av banktjenester 

Noen av tjenestene som har blitt endret regning betalinger, Så kom brevgiro, man fyller ut sitt eget kontonummer og mottakerens, og beløpet som skal betales. Så sender man den til banken, som tar for seg pengeoverføringen. Deretter fikk vi telegiro, nettgiro og avtalegiro. Sist nevnte er en betalingstjeneste fra bankene i Norge, der banken sørger for at faste regninger blir automatisk betalt på forfallsdato. Typiske regninger som betales med AvtaleGiro er regelmessige fakturaer for strøm, telefon, avis, forsikring, husleie, kommunale avgifter, lån og givertjenester.

Kundebehandling litt å lære her 😉

Dette igjen har gjort at bankene ikke lenger behøver like mange ansatte til å ta seg av kundebehandling siden kundene nå utfører størstedelen av jobben med transaksjonene. Dette igjen har ført til nedbemanning og nedleggelser av filialer som igjen fører til at kostnadene pr transaksjon har gått ned.

Transaksjonskostnader vil si de kostnader vi får ved at bankene utfører tjenester for oss. Coase fant ut at en av hovedårsakene til at firmaer hadde den størrelse de hadde. Jo større transaksjonskostnadene blir, jo større vil firmaene bli fordi det er mer lønnsomt å gjøre ting internt. Og tilsvarende, jo lavere transaksjonskostnadene er, jo mindre vil firmaene bli fordi det lønner seg å sette bort (outsource) mer.

I Norge har vi relativt sett høye lønns- og personalutgifter og innsparingene til bankene vil være betydelig.

Den digitale sammensmeltingen

Jeg sitter her i godstolen min foran peisen, det begynner å bli kaldt ute nå og der er komfortabelt å sitte her med min fine Ipad. Med denne fine ”dingsen” er jeg bare noen tastetrykk unna de mest tenkelige og utenkelige tjenester. Her kan jeg i ro å mak bestille meg en togbillett, bestille reiser til fjerne himmelstrøk. Her kan jeg shoppe alt hva jeg ønsker av klær, utstyr til huset, musikk, filmer osv. Jeg trenger ikke lenger å gå ned i postkassen for å hente avisen. Her har jeg tilgang til alle landets aviser (dog er det noen artikler jeg ikke kan få tak i fordi de er betalingstjeneste). Men jeg får med meg det viktigste. Når jeg er lei av å søke igjennom nyhetene kan jeg ta frem enten filmer, lydbøker eller e-bøker å kose meg videre.

Ganske fantastisk synes jeg. Det er da ikke så lenge siden vi var avhengig av flere enheter for å kunne lese, spille musikk eller film. Eller at fridagen måtte tilbringes i diverse butikker for å få ønskede varer.

Det som har skapt dette nye bilde kaller vi en konvergens.

En konvergens er sammensmelting av data – og teknologi som følger av at lyd, bilder og video lagres og overføres digitalt i stedet for analogt. når alt blir lagret digitalt, er det i prinsippet ikke forskjell på filer med skrift, lyd, bilder eller video, og de digitale nettverk kan håndtere telefoni og kringkasting på lik linje med annen dataoverføring. Konvergensen vil få store følger for blant annet teleoperatører, TV kanaler og andre mediet relaterte tjenester..

Terminalkonvergens, de digitale terminalene blir stadig mer fleksible i forhold til hvilke typer tjenester de kan motta, f.eks. ved at fjernsynsapparater kan ta inn Internett, PC-ene kan fungere som tv-skjermer og telefoner kan håndtere e-post og Internett-tjenester. Således gir det større tilgang til brukerne.

Dette igjen skaper tjeneste konvergens.  Det oppstår tjenester som fortrenger eller supplerer tradisjonelle tjenester. Et innholdstilbud publiseres ofte i ulike formater, f.eks. ved at bøker utgis både som e-bøker, lydbøker og som papirbøker. Aviser publiseres både på nett og papir samt at noen aviser har egne TV kanaler. Kringkastere publiserer sitt stoff over både tradisjonelle kanaler og internett. Således kan tjenesteleverandøren skreddersy sine tjenester og brukerne får større innflytelse på tjenestene (vil ingen lese eller se det som blir publisert så har det ingen markedsverdi). Slik blir det over tid liten forskjell mellom NRK og Dagbladet, VG osv.http://www.youtube.com/watch?v=RKzNr2y_qTQ

Dermed konvergerer også markedene og vi får markedskonvergens. Det innebærer at økonomiske sektorer som tidligere var relativt klart atskilte vokser helt eller delvis sammen slik at aktører som før opererte i ulike verdener nå blir konkurrenter.
Når konkurranserelasjonene endres tvinges markedsaktørene til å posisjonere seg på nytt. Dette har ført til at markedsaktørene har utvidet sine tilbud, dannet strategiske allianser, oppkjøp, fusjoner etc. (Ref. bank og forsikring som tidligere var adskilt men nå tilbyr mer eller mindre de samme tjenestene / produktene).

Markedskonvergens skjer i prinsippet på tre ulike måter: integrasjon, skjer ved at to eller flere bedrifter etablerer et nærmere samarbeid. Slik integrasjon skjer både innenfor og på tvers av tradisjonelle sektorgrenser. Diversifisering innebærer at én bedrift utvider/sprer sin virksomhet til stadig nye markeder. Eller spesialisering kjennetegnes ved at en bedrift velger å fokusere på et avgrenset forretningsområde.

Markedskonvergens har videre både en geografisk og en produktmessig dimensjon.
Den geografiske dimensjon består i at nasjonale grenser for markedene forsvinner og det dannes regionale eller globale markedsplasser. Dette gir et større spillerom for multinasjonale aktører.
Den produktmessige dimensjon består dels i at etablerte produktmarkeder smelter sammen, eksemplifisert ved at operatører av kringkastings- og telenett etter hvert vil konkurrere om de samme kunder.
I tillegg oppstår det enkelte helt nye produktmarkeder, slik f.eks. fremveksten av Internett har ført til utvikling av markeder for design av web-sider, Internett-aksess osv.                                          ( http://teknologiskfremsyn.wikispaces.com/Teknologisk+utvikling+og+konvergens )

Så hvor går utviklingen fremover? Jeg tror det blir mer og mer sammenslåing av digitale tjenester samt at det vil bli flere og flere tjenester som blir digitalisert. Jeg tror store deler av befolkningen etter hvert vil ha tilgang til en eller flere digitale terminaler med multifunksjonell karakter. (http://taxibeat.no/media-bloggere/ )

Vi vil få færre og færre enheter siden de kan brukes på så mange forskjellige måter. Den største omveltingen nå i de nærmeste 3 – 5 år håper og tror jeg kommer innen for den offentlige sektor.

Tenker da i sær på skolene. Det vil ikke være så utenkelig  om noen år bruker elever og lærere nettbrett, applikasjoner, interaktive tavler og digitale simulatorer. De er enklere å ta med seg i sekken, og de blir sannsynligvis billigere. Læreboka i papir kan forsvinne, de forlagene som selger lærebøker vil møte nye konkurrenter de neste årene. Blant annet har Apple kunngjort at de ønsker å satse på lærebøker for elver og studenter. Dette vil jeg tro på sikt være kostnadsbesparende for det offentlige.

Det kan også spares mye i offentlig sektor ved å sammenslå tjenester. Kanskje vi kan se for oss at ved bruk av vårt ID nummer kan vi søke om lån, sykehjemsplasser, operasjoner, hjemmehjelpstjenester, barnehageplasser og lignende fra et og samme sted. I våre ID nummer vil all journal fra både utdanning, arbeidserfaring, syke historikk, strafferegister og lignende finnes.

Det er vanskelig å si hva fremtiden vil bringe men det blir spennende å følge de teknologiske utviklingen.

Fakta opplysninger og inspirasjon har jeg hentet fra boka ” Digitale økonomien av Arne Krokan” samt artikkel http://www.regjeringen.no/nb/dep/sd/dok/nouer/1999/nou-1999-26/4.html?id=142110

Jeg en digital immigrant.

De som er vokst opp i det digitale nettsamfunnet, kalles digitalt innfødte (digital natives), mens de som har vokst inn i det, kalles digitale immigranter. Som immigrant er du en som flytter eller «drar til å bosette seg i et fremmed land». Og det fremmede landet er den digitale verden. Den største forskjellen mellom immigranter og innfødt er ikke at de ikke bruker de digitale tjenestene men hvilken måte de bruker de på. De digitale innfødte setter ikke spørsmålstegn ved å være tilgjengelig, de ser heller ingen begrensning av å være i det offentlige rom. Facebook er en slik digital arena der bilder og synspunkter blir i mange tilfeller ukritisk lagt ut. Vi innvandrende tenker nok mer på konsekvensene en de Innfødte. De tenker i liten grad på at bilder og tekst blir liggende igjen til evig tid. Der innfødte ukritisk utforsker alt nytt som kommer innenfor digitale tjenester, prøver jeg som immigrant og forutse hvilken nytte jeg kan ha av dette.

Det er også stor forskjell på hvordan innvandrerne og de innfødt leser informasjon på nett, vi som immigranter har vokst opp i en tekstbasert kultur og vi søker automatisk øverst til venstre hjørne på skjermen. Mens den innfødte tar et raskt overblikk av hele skjermen for å se om det er noe av interesse.

Jeg kaller meg selv en digital immigrant i sær når jeg ser på mine barn og hvordan deres digitale hverdag er i forhold til min i mine barneår.  Jeg er innhentet av den digitale verden. Eller som de kaller det en digital immigrant. I dag er stort sett det jeg gjør, om det er skolearbeid, jobb eller kontakt med venner å bekjente  fore går i den digitale verden. Hverdagen min i dag består av mobiltelefon og arbeidsplassen min foregår stort sett på nett. Kontakt med både venner, bekjente og foretningsforbindelser foregår også i stor grad på nett. Enten via e-post, asp løsninger eller Facebook.   Denne kunnskapen har jeg mått tillært meg sakte men sikkert slik at jeg ikke skal falle utenfor både det sosiale – og arbeidslivet. Mine barn (digitale innfødte) tar alt den digitale verden som en selvfølge. De ser på TV, spiller og kommuniserer med andre på internett og ikke bare i nærområdet men de har hele verden som sin arena. Min 11 år gamle sønn har ett mye større engelsk ordforråd en jeg noen kan kommer til å tilegne meg.

Det forbauser meg stadig vekk hvor lett jeg kan finne informasjon og få tilgang til mange av tjenester. Mens de innfødte tar det som en selvfølge, de er alltid på nett og har hele verden som sin sosiale arena, så er min bruk nesten utelukkende fordi den kan gjøre hverdagen min lettere.

Så, hvorfor kaller jeg meg en digital immigrant?

Da jeg vokste opp på 70 – 80 tallet, hadde ikke mobiltelefon eller internett gjort sitt inntog ennå. Vi hadde ikke en gang TV og telefon i mine første barneår. Jeg husker gått hvor skrekkslagene vi var til datamaskinene og alle snakket om at ”dataen kom til å ta alle jobbene fra folk”. Voks opp i en industribygd der fleste parten jobbet på fabrikken og de med gru ventet på alle robotene som skulle ta over jobbene deres.

På slutten av 80 tallet da det ble spådd at alle hjem kom til å ha minst 1 hjemme pc, det hørtes helt uvirkelig ut. I dag har min husstad 5 PC + Ipad. Mine barn lurer stadig vekk på hva vi gjorde når vi var små som ikke hadde tilgang til internett, tja vi holdt på med:

Brettspill ,der vi  satt rundt et bord og spilte mens vi småsnakket , spiste og drakk litt og ikke minst hadde blikkontakt. I dag sitter de nå i hvert sitt hus med hver sin PC og spiller mot hverandre. Og eventuell blikkontakt er på web kameraer. De sitter å chatter med flere om gangen samt de spiller spill og følger med på andre sosiale medier.

Leksikon var noe som før ble gitt ut i store bok bind. Det var dyrt i innkjøp og ikke alle familier hadde råd til dette. I dag har blitt tatt over av Wikipedia og andre opplysnings enheter på nett. Og tilgjengelig for alle.

For å få med oss værmeldingene måtte vi lytte til vær nyhetene på radio eller TV. Dette ble sendt bare til faste tider i løpet av dagen. I dag kan de sjekker værmeldingen på nett døgnet rundt.

Vi bestiller biletter til både reiser og fornøyelse på nett. Her kan vi sjekke ut både beliggenhet, priser, været, shopping med mer. Før måtte en kontakte et reisebyrå for å kunne kjøpe seg en reise. Skulle man i Teater eller kino fikk man kjøpt billetter på stedet, eventuelt ringt og holdt av billetter.

Aviser og bøker finnes fortsatt i papir form men de finnes også på nett og nettbaserte nyhets- og informasjonskilder ser ut til å øke markedsandelen.

Har satt CD spilleren på hylla og de gamle vinylplatene ligger som en kuriositet på loftet i dag (dog har de fått en ny vår blant spesielt interesserte) da jeg når har tilgang til I tunes, de beste cd-ene har jeg lastet ned på min pc. Ny musikk henter jeg fra I-tunes og lignende distribusjonskanaler. Vi som immigranter forholder oss også mer til lover og regler. Dette har vi lært fra det analoge industrisamfunn.

Interaktive skolebøker brukes i skolen. I dag gjør mine barn en hel del av leksene og øvingene via internett og interaktive bøker.

Handling av alle mulige produkter på nett. Der vi før måtte kanskje både planlegge å reise langt for å få tak i varene vi ønsket, så er det bare et tastetrykk unna nå.

Brevskolen besto av tilsendte oppgaver som ble besvart i brevs form og sendt fysisk med posten. Der de ble åpnet, lest og besvart av studieansvarlig så sendt tilbake i brevs form med kommentarer.

Brev skole har gått til Internett skole. Videoforelesninger kontakt med læreren og medelever via nettet. Innsendelser av oppgaver går via nette enten som vedlegg i mail eller på blogg. Tar ikke en gang sekunder før vi kan lese det i andre enden.

Det er forskjell på de som har flyttet inn og de som er innfødt. Denne siste gruppen er blitt karakterisert på forskjellige måter. Don Tapscott (1999) kaller dem for n-generasjonen, n for nettsamfunn, mens Marc Prensky (2001) kaller dem digital natives, i motsetning til digital immigrants og Wim Veen (2006) kaller dem for homo zappiens.

De digitale innfødte lager sin egen samfunnslogikk, de har sine egne verdinormer og kommuniserer på en helt annen måte noe som kan fortone seg for oss digitale immigranter som ukloke og lite smart.

De er ikke redd for å utlevere seg selv verken med bilder eller tekst i nettsamfunnet og janteloven slik vi har blitt oppvokst med eksisterer i en helt annen form. Det er lov å hevde seg selv og si at jeg er god kanskje også best. Noe vi stadig har sett konsekvensene av da arbeidsgivere sjekker sosiale medier om personer før ansettelse. Da er det ikke like moro å ha utlevert seg selv enten i bilde eller tekst.

Visjonen om å bli rik er mer levende for digitale innfødt via den informasjonen de hele tiden har tilgang til. Å de har ikke de samme sperrer som vi digitale immigranter stort sett har med oss og som janteloven sier ”du skal ikke tro du er noe spesielt”

De kan bruke og utnytte teknologien. De har et stort nettverk og de vet hvordan de kan bruke nettverksamfunnet for å utveksle kunnskap. Der vi bruker bruksanvisninger for å finne ut hvordan ting skal løses. Kontakter de nettsamfunnet og utveksler erfaringer derfra.

Der vi digitale immigranter er forsiktig med å bruke og laste ned fra nette da vi har lært at det vi ikke har kjøpt eier vi heller ikke ser ikke den innfødte noe galt i å laste ned  alt som er tilgjengelig på nettet.

De digitale innfødte leker seg gjennom nett teknologien mens vi digitale immigranter føler oss frem i det digitale nettsamfunn.

Fakta opplysninger og inspirasjon har jeg hentet fra boka ” Digitale økonomien av Arne Krokan” samt artikkel http://arnek.wordpress.com/oppvekst-i-det-digitale-nettsamfunnet/

 

 

 

Hello world!

Welcome to WordPress.com! This is your very first post. Click the Edit link to modify or delete it, or start a new post. If you like, use this post to tell readers why you started this blog and what you plan to do with it.

Happy blogging!